Historien bak Brandsdal Group.

Einar Øgrey Brandsdal etablerte selskapet Euronor AS i 1997. Han var da 21 år gammel. I dag driver gründeren av Brandsdal Group flere nettbutikker, deriblant BliVakker.no, Netthandelen.no og Cocopanda. Nedenfor forteller han sin historie som personen Einar.

 

– Før Einar Øgrey Brandsdal startet opp selskapet Euronor den 10 april 1997, hadde han avbrutt et eiendomsmeglerstudie fra BI i Oslo. Hatt en firedagers lang militær karriere på Madlamoen. Et par års erfaring som daglig leder i bestefarens firma, Einar Øgrey Skjellsand og en rekke småjobber.

Einar er en av 7 søsken. Sønn av Inga Helene Øgrey og Olav Brandsdal. Han er nummer 2 i rekken av en søskenflokk på 6 gutter og en jente. Paul Christian den eldste, så Einar deretter , Anders, Even, Per , Lisa Helene og Elias. Han er født 04 desember 1975.

Hans søsken har tidligere beskrevet han som en merkelig nerd med rare hobbyer da han var ung. Mens hans søsken drev med fotball, turn og aktiviteter så var Einar mer interessert i å gå tur i skogen etter leksene var gjort. Han satt også svært mye på rommet sitt med sin Commodore 64 og senere Amiga 500. 

Utover det så elsket han å se på sine frimerker med forstørrelsesglass. Og han var ivrig på å systematisere dem og legge dem pent og pyntelig inn i kataloger. Hans favorittbøker på den tiden var Skanfil sine. Her kunne han sitte i timevis å kalkulere hva hvert frimerke var verdt og beregne verdien av samlingen sin. Han var også i mange år medlem av Kristiansands filatelistklubb som holdt til i Høyres hus i Kristiansand. Han var aktiv i ungdomskoret Nota-Bene fra Vågsbygd, som huset rundt 150 ungdommer hver torsdag under Kjerulf Samuelsen sin ledelse. Einar var også aktiv i det kristne skole laget på Fiskå Skole hvor Øystein Kristoffer Nilsen ledet an og Einar Øslebye og Dag Vige var involvert.

Einar vokste opp i Åsane i Vågsbygd, bydel i Kristiansand. Her begynte han først på Åsane skole, deretter Vågsbygd skole og så på ungdomskolen Fiskå Skole.

Einar var en veldig sjenert gutt frem til han begynte på videregående skole. Ikke var han særlig skoleflink heller.
Etter det 3dje skoleåret på barneskolen anbefalte hans lærer etter et foreldre møte at han foreldrene burde vurdere å la Einar ta 3dje klasse en gang til, og begynne i klassen til Svein Oscar. Det ble med skrekken.

Einar var lenge liten av vekst i sine barneår. Hans yngre søsken Even og Anders var i flere år like stor som Einar,  selv om det skilte 1 og 3 år imellom dem. Det medførte at disse 3 guttene nesten daglig var i slåsskamper.
I dag er de bestevenner og det gjelder samtlige søsken. 

Einar har i dag ingen formell utdannelse utover den videregående skole. Han strøk i faget norsk i 1995, og måtte vente et år før han kunne ta faget opp på nytt. I 1996 fikk han endelig bestått artium, dog med karakterer man ikke får gåsehud av.

Etter 2 uker på Kristiansand Katedralskole valgte han heller a begynne på Vågsbygd videregående skole. Her kom Einar i krangel med sin norsk lærer Sørgaard som endte med at Einar ble utvist fra skolen. Etter en samtale med rektor ble det enighet om at Einar måtte beklage seg til læreren og legge seg falt, noe han også gjorde. Han fikk raskt lov å komme tilbake og Sørgaard og Einar la krangelen bak seg og ble gode venner.
Her var han 1 år før han reiste til USA som utvekslingsstudent. Først var han student på Cocalico High School i Denver Pennsylvania og deretter gikk han videre til Bisop McDevitt High School i Harrisburg Pennsylvania. Einar var Senior på High School og har i dag diplom som graduated fra USA.

Etter sitt opphold i USA forflyttet Einar seg over til Gimle videregående skole i Kristiansand og tok bedriftsøkonomi som hovedfag. Hans favorittfag var geografi. Han var blå russ i 1995 og Credo president for Kristiansands russen en liten periode.
Men de gøyeste timene for han var uten tvil tysk timene sammen med klasseforstander Mardon Haugland og tyskelevene Bjarne Hansen, Preben Lidi, Jonas Jakobsen, Tor Erik Gudding, Bjørn Eggertsson og Stian Nordahl Sørli. Her sang de titt og ofte sang sangen durch für gegen ohne um og ich bin ausländer und spreche nicht gut deutsch.

Etter videregående skole dro Einar på backpakers tur sammen med to kamerater. Terje Nordgarden-Slotte og John Ove Gummedal. Da Einar hadde kommet halvveis på turen. Nærmere bestemt til Australia, så møtte han overaskende opp på bibelskolen hvor hans kusine Annette Eikhom McCaslin studerte. Skolen holdt til i Brisbane og drives av Ungdom i oppdrag. Her fikk han husly mens han ventet på vennene som fortsatt var i Indonesia. Men for Einar skulle oppholdet i Brisbane få en ny vending. Han ble nyfrelst, og valgte å reise tilbake til Kristiansand. Han er den dag i dag frelst og har i dag Jesus som sitt virkelig store forbilde. For Einar betyr Jesus alt. Men det skal heller ikke glemmes at Einar er ekstremt glad i sin familie og tilbringer mye tid med egen familie, søsken og mamma og pappa. Han digger familien sin og har vokst opp med enormt med kjærlighet fra sine foreldre.

Fun Facts!

Einar har også vært med på Reisesjekken på TV-Norge, og sannsynligvis eneste person som har vært med hele 2 ganger. Einar har også klart å holde pusten i 3 minutter og 20 sekunder. Da han var russ ble han invitert på TV programmet Lønning direkte og var der sammen med den gamle Krf kjempen Jon Lilletun.

Einar er 1.94 cm høy. Han har vært innom følgende idretter: fotball, håndball, basketball, orientering, friidrett, badminton, bryting, bowling og turn. I tillegg drev han lenge med fluebinding og spilte piano. Ingen idretter holdt han ut med lengere en maks noen måneder. Flere idretter var han kun innom 1 gang.

Skateboard , dykking og windsurfing var også noen av hans store lidenskaper som ungdom og snowboard på vinteren og han elsket å seile VG jolle.

Einar holdt også på å kjøre på en kenguru ved Hamresanden i Kristiansand da han var rundt 20 år gammel. Han lurte selvsagt på om han så syner. Men det viste seg å være sant, en kenguru hadde rømt fra Kristiansand Dyrepark samme dag.

Einar var med i skolepatruljen på Vågsbygd Skole da han gikk i 6 klasse. Einar har også vært på TV2 hjelper deg og NRK FBI. 
Einar er ekstremt glad i en konkurranse. 
Einar er keivhendt.

Arbeidskarriere

Før Einar startet opp selskapet hadde han spart noen penger ved å selge eikenøtter som han plukket sammen med barnevennen Nils Rune Birkeland.
Samt noen inntekter han fikk ved å plukke  jordbær på en åker på Hånes. Disse ble plukket sammen med Hånesgutten Anders Knutson. Etter jordbærene var plukket og betalt for, ble de solgt langs veien. Einar solgte også ferdiglagde blomsterbuketter i nabolaget som ung. Det var barndomsvennen og klassekompis Andrè Høibo Einar gjorde dette i sammen med. De var også svært ivrige flaskesamlere og spilte mye på stikka på 80 tallet. 

Store deler av pengene han hadde tjent etter flere års sommerjobb hos Einar Øgrey Mek Verksted ble også spart. 43 kroner i timen var hans første timelønn. Einar ble ansatt til å luke i blomsterbed, male og etter hvert lærte han seg å sveise. Han drev også endel med syrevasking av flenser. Einar tok også asbest kurs da han arbeidet på Einar Øgrey Mek Verksted, og har i dag diplom på at han kan drive med asbestrivning.

Einar og en av hans beste venner Sølve Valsgaard Høyrem drev også en liten periode med å kjøpe ved på Birkeland som de pakket om i småsekker og solgte på dørene. De to hadde også andre tanker og en liten periode var drømmen deres å importere arbeidshansker og lightere fra Kina. De ønsket å bli som Arnar Hansson fra Evje.

18 år gamle dro de begge til Danmark for å kjøpe brukte TV apparater og videospillere. I forkant hadde de kontaktet tollvesenet for å undersøke om det var toll på import på disse varene. De fikk beskjed at det var det ikke. Dermed kjørte de på grønt lys da de kom hjem fra Hirtshals og ble stoppet. Det de ikke hadde tenkt på var at de måtte betale moms. Varene ble beslaglagt og begge fikk en saftig bot. En dyr lærepenge for å ikke sette seg inn i hvordan import fungerte. 

Einar forsøkte seg også som bilimportør og kjøpte sammen med Eivind Holst og Frode Kjetså en Ford stasjonsvogn fra Tyskland som ble videresolgt. Det ble med den ene bilen.

I tillegg til pengene han hadde spart opp fra sine sommerjobber, så hadde han også lagt en del av lønnen til side som han fikk av å være telefonselger på TeleTeam i Skippergaten i Kristiansand. Her bestod hans arbeid av å selge skrapelodd for blant annet Redningsselskapet.

Etter tiden som telefonselger, så jobbet Einar en periode som støvsugeselger for Arvid Nilsen og Kirby Støvsugere. Selv om hver dag startet med å synge sangen «I got Kirby in my head, I got Kirby in my feet, I got Kirby all over me», så ble det ingen stor suksess. Etter flere uker var fasiten 0 solgte støvsugere og ingen inntekt. Han gikk i minus av å ha fast jobb. Dette da lønnen var 100 % provisjonsbasert.  Einar måtte dermed legge støvsuger karrieren på hyllen og se etter nye muligheter.

I 1996 begynte Einar som flyfoto selger for Kenneth Bjørkhaug. Daglig pendlet han og Kenneth mellom Tvedestrand og Kristiansand for å livnære seg som dørselgere. Jobben var også provisjonsbasert slik det var på TeleTeam og Kirby støvsugere. Dørsalg var imidlertid noe Brandsdal behersket bra. Han likte denne form for arbeid svært godt og fikk godt betalt for jobben. 
Dessverre begynte det utover vinteren 1996 å bli tomt for flyfoto å presentere på dørene. Grunnen var at selskapet han arbeidet for hadde fotografert for få hus foregående vår og sommer. Det var dermed ingen grunnlag for å banke på flere dører. Einar måtte på nytt finne seg en jobb da utdannelse var helt utelukket.  Einar var skoletrøtt og det gav ham ingen positiv energi.

Han forsøkte seg riktignok på eiendomsmegler studiet på BI i Oslo. Det var nok fordi hans kompiser Erik Frøysnes og Preben Monen mente at var en god utdannelse. Det ble med noen uker før Einar kastet inn håndkle. Han likte verken studiet eller byen. Når han begynte å reise hjem torsdag og inn til Oslo på tirsdag, ja da kunne han like godt avslutte studiet. 

Og det var da hans morfar Einar Øgrey gav han en unik sjanse. Han fikk lov til å forsøke seg som daglig leder for Einar Øgrey Skjellsandindustrier AS i en alder av 19 år. En liten bedrift som solgte skjellsand. Skjellsand sine bruksområder er å kalke sure jorder , vassdrag,  samt til å blande inn i hønseforet for å bidra til sterkere eggeskall. Skjellsand kan brukes på flere områder , og er noe som finnes langs hele norske kysten. Han elsket jobben han hadde fått av morfaren.

I løpet kort tid da han var ansatt hos sin morfar, så utviklet Einar egen hjemmeside til selskapet. Han fikk lagt alle kundene inn på en PC, og la dermed opp til at alle kundene kunne faktureres raskere og mer effektivt via PC fremfor faktura laget på skrivemaskin. Han benyttet seg av Guru Software, som i dag heter Mamut. Einar hadde en enorm interesse for datamaskiner mens han jobbet for sin morfar.
Drømmen han hadde hatt fra han var 10 år begynte å kverne i hodet igjen.

Einar hadde alltid et stort ønsket om å kunne drive for seg selv. Akkurat som sin morfar og mentor Einar Øgrey hadde gjort. Historien om hans morfar som hadde spart 6.000 kroner da han var sjømann, og etablerte et av Sørlandets største private selskaper, Einar Øgrey Mek Verksted motiverte han alltid.

Morfaren Einar Øgrey og «lille Einar» som morfaren kalte han, ja de hang mye sammen, og ofte i helgene da Einar gikk på barneskolen.  Lørdagen startet ofte med at morfaren banket på vinduet til Einar rundt 07:00 på morgenen og ropte:
«Eia» er du våken? Ja jeg er våken, jeg kommer ut. Noen minutter senere satt de seg i bilen for så å fiske. Morfaren hadde som vanlig med seg ferdig smurt niste til disse fisketurene. Nisten bestod av det samme hver gang. 2 tykke skiver med et kjempe lag med margarin som hadde smeltet i romtemperatur på kjøkkenbenken hans. Deretter tykke brunostskiver som var kuttet med brødkniv.

Etter fisketuren bar det rett hjem til mormor som lagde fiske lunsj av fangsten. Så ble det ofte en tur ut til verkstedet til Einar Øgrey. Her viste morfaren «Lille Einar» alle jobbene de arbeidet på med. Og ofte fikk «lille Einar» lov til å plukke med seg noen flasker som han tok med seg og pantet og deretter puttet på sparebøssen som han hadde fått av den tidligere Sørlandsbanken. Sparebøssen husker han godt. Det var en kenguru med skjerf.
Morfaren og «Eia» eller «lille Einar» hadde et helt unikt bånd sammen. Og helt frem til hans morfar døde for noen år siden så beskriver Einar morfaren til å være en av hans aller beste og næreste venn.  

Euronor AS

10 april 1997 bestemte Einar seg. Da hadde han også flere ganger snakket med sine kompiser Lars Greipsland og Tor Magnus Storaker på Leiehengeren i Vågsbygd hvor Lars jobbet, om å begynne for seg selv. De var også der at er det ikke bare å gjøre det?

Og det var det.
Stiftelsesmøte for Euronor AS med besøksadresse i Birkedalsveien i Søgne var dermed en realitet. 
Morfaren Einar Øgrey hadde gitt han grønt lys og motivert han til å starte opp for seg selv , selv om han hadde sitt daglige arbeid hos morfaren.

Ved oppstart så hadde Einar ikke noe strategi om hva selskapet skulle drive med. Det viktigste for han var bare å komme i gang med noe , så fikk tiden vise hva det ville bli. Men import fra Kina og Hong Kong fristet, og magasinet Hong Kong Enterprises ble flittig lest. Dette magasinet hadde han fått noen eksemplarer av fra Terje Haldorsen. Terje drev selv med import fra et rødt skur på Lumber i Vågsbygd. 
Målet med å etablere selskapet var at han endelig hadde muligheten til å importere varer fra utlandet for så å selge dem videre. Og muligheten på sikt til å kunne leve av det. Einar ønsket å være uavhengig.

Noen dager etter at Einar hadde sendt inn søknaden til brønnøysundregisteret så kom det brev til hans morfars arbeids adresse. Dette ble gitt til Einar mens han var hos sin morfar og mormor og spiste middag.
Han kunne nesten ikke vente med åpne brevet. På vei hjem fra hans mormor ( Anna Øgrey ) og morfar til sin egen leiligheten, ble iveren så stor at han kjørte inn på en busslomme på Blørstad i Vågsbygd for å åpne brevet. En grønn firmaattest lå inni. Et dokument med bevis på at Einar nå var 100 % eier av selskapet Euronor. 
For Einar sto jubelen i taket da han leste firmaattesten. 
JADA, ENDELIG tenkte han, nå er jeg endelig i gang med drømmen min.

Einar var da 21 år gammel, og hadde uken før nettopp blitt kjæreste med hans nåværende kone Mette. Sammen har de 3 barn. 2 jenter og en gutt, hvorav 2 av de er tvillinger. Bertine, Lykke & Felix. Einar hadde noen år i forveien invitert sin kone Mette ut på date, hvor hun takket ja. Men Mette ringte opp like etter for å si at hun skulle ut å reise å bli Aupair i USA og ville bare nevne at hun kun ville gå ut med han som en venn. Einar ble skrekkelig fornærmet og sa da kunne det være det samme. Han var snurt.

Det var først noen år senere, på Hovden 1997 at Einar skulle få muligheten til å bli kjent med jenten han hadde vært så betatt av noen år tidligere. En tilfeldighet gjorde at de bumpet på hverandre på det tidligere utestedet Checkpoint på Hovden. Einar inviterte Mette ut på dansegulvet, og noen uker etter ble de et par. De ble raskt samboere og giftet seg i 1999. De slet med å få barn, og første etter 5-6 år med prøverørsforsøk, så kom det først en jente Bertine, og noen år senere tvillingene Lykke & Felix. Familien bruker mye tid sammen i fritiden og er en aktiv familie hvor det legges opp til mange aktiviteter og trening. Einar elsker familien sin og utrolig stolt av sin kone og barn. 

Selskapsnavnet Euronor var han veldig stolt av. Hans navnevalg var forkortelsen for Europa Norge, derav navnet Euronor.

Like etter oppstart fikk han med seg sin kompis Ronny Tolfsen på eiersiden. De fikk i løpet av kort tid Rolf Sannes og Magne Moy fra Deliktasseservice som kunde, og leverte rundt 10.000 datakjæledyr til selskapet. Det resulterte i at første driftsår kom godt ut i pluss. Men så stoppet det helt opp.

Deretter hadde Einar en idè om å kjøpe inn rusbrus fra Sverige. Han fikk med seg Alf Helge Holtskog på en kjøretur til nabolandet,  og importerte like godt et billass med disse varene. Kjøperen var Paal Lidi og Price Club. Og produktet ble solgt i rasendte tempo inntil politiet forbød produktet. Einar fikk en telefon fra Paal og måtte ta alt i retur. Etter dette kjøpte Einar ut kompisen Ronny,  og var igjen alene.

Einar hadde også god drahjelp fra banken Kreditkassen som den da het. Euronor trengte kassekreditt, og her fikk han hjelpe av de jevngamle guttene Tor Erik Suvatne og Pål Ekberg. Selskapet er fortsatt kunde i banken som i dag er kjøpt opp av Nordea. Tor Erik og Pål har fortsatt i dag gode relasjoner med Einar. Og Einar liker å si til dem at Nordea gjorde det mulig.  

I 1999 gikk Einar løs med ny giv og etablerte sin første nettbutikk med navnet netthandelen.no. Einar fikk med seg sin gode venn Jahn Fredrik Reme på laget,  og sammen jobbet de hver kveld i ukesvis for å etablere en av Norges aller første nettbutikker. Navnet netthandelen var de ekstremt godt fornøyd med.
I 1999 var det vel neppe mer en maks 10 nettbutikker i Norge. Komplett.no var en av få som da hadde begynt. Andre nettbutikker som Yatack, Bidlet og Coshopper som forsøkte seg er i dag historie.

Jahn Fredriks daværende arbeidsgiver Noroff var i 1999 en av få bedrifter i Kristiansand som hadde gode internettforbindelser. Så her satt de på kveldene for å lage nettbutikken uten å måtte sitte hjemme på et modem eller ISDN linje.
Den første nettsiden ble laget i Frontpage. Jahn Fredrik designet og programmerte, mens Einar satt på siden og slang opp idèr.
Netthandelen så dagens lys rundt november / desember 1999.

I 1999 var det så vidt folk hadde begynt å snakke om netthandel, og de fleste visste ikke hva dette var. Noen år før , den 20 august 1996 uttalt Leif Osvold til Dagens Næringsliv at Internett var en flopp. I 1999 da netthandelen ble etablert var det postordre som gjaldt for fjernkjøp. Ellos var den store kongen.

I 1999 hadde svært få internettforbindelse i sitt private hjem. Nesten alle ordrene netthandelen fikk, kom ved lunsjtider og på kundenes arbeidsplass. Etter klokken 16:00 og i helgene var det nesten ingen som surfet på nett og bestilte varer.

Det var også stor usikkerhet blant kundene i 1999 og de første årene av 2000 om man faktisk fikk tilsendt det man bestilte på nett. Frykten for at man skulle få tilsendt en stein i stedet for produkter var det mange som utrykte bekymring over.

Postoppkrav var det vanligste valget når man skulle velge betalingsalternativ i handlekurven. Få turte forhåndsbetale, og ingen betalte med kredittkort. Noen år senere snakket alle om at WAP var det nye, men dette floppet. Det var heller ingen som kjøpte produktene på mobiltelefon,  og ingen nettbrett fantes.

Spilleproblemer

Einar slet også stort med spilleproblemer i både barn og ungdomsårene. Tusenvis av kroner byttet hender mellom han og vennene allerede i 13-14 års alderen. Det startet opp med krones automaten som Røde Kors plasserte rundt på kiosker og sentere.

Deretter ble det mange turer opp og ned med Color Line i helgen med spillevennene hans. Pokerkvelder var det heller ikke få av.

En kveld da Einar var rundt 19 år gammel og etter å spilt bort flere titusener av kroner på Sørlandets Bowling, så ble Einar i så dårlig humør at han ønsket å ta sitt eget liv. Han svelget alt han hadde av piller i sitt hjem og ville dø. Men angeren kom fort og han ble kjørt til sykehuset av hans stebror Frode Kjetså. Her ble han pumpet helt tom for piller. Det var i grevens tid.  Men selv etter dette  klarte ikke Einar å legge avhengigheten bak seg. For mens Einar var samboer med Mette, så spilte han ved 2 anledninger bort alle pengene sine, og Mette måtte ved begge disse gangene legge  matvarene tilbake i hyllene da det ikke var dekning på kontoen når hun skulle betale.

Det resulterte i at hans kone fortalte hennes mor og søsken om sine problemer, og Einar følte seg ekstremt skamfull. Einar hadde da 2 muligheter. Enten måtte Einar slutte tvert,  eller så ville Mette forlate han.
Einar valgte heldigvis å legge spilleavhengigheten bak seg. Det er også viktig for Einar å presisere at verken før eller etter denne episoden på sykehuset så har Einar vurdert noe slikt. Livet hans har egentlig i alle årene vært stort sett fantastisk på alle mulige måter. Det var egentlig bare de få timene den dagen som var virkelig bekmørkt og resten har stort sett vært en dans på roser.

Litt tilbakeblikk fra utfordringene i starten!

I 1999 da Einar sammen med sin venn Jahn Fredrik Reme etablerte den første nettbutikken, så var det store utfordringer med å klare å tjene penger.

Selskapet trengte investorer. Og det tok ikke lange tiden før 10 lokale investorer fra Kristiansand puttet inn til sammen 500.000 kroner. De investerte akkurat nok til å få kontroll på selskapet med 51 % av aksjemajoriteten. Det var Einar Roland fra Interweb som trakk i trådene for å lande avtalen, sammen med Tor Helge Midtbø og Erlend Jerstad. Det gjorde det mulig å holde hodet over vann ut gjennom  2000 og 2001.

Det ble mye prøving og feiling men en umiddelbar suksess ble det ikke. Derfor inngikk selskapet et samarbeid med nettauksjonen QXL. Her solgte netthandelen en rekke varer på auksjon gjennom konseptet hvor startpris var 1 krone og ingen minstepris. 

Siden nettbutikken slet med få ordre på dette tidspunktet,  og ordrene kom via QXL så ble Einar og de andre aksjonærene uenige om veien videre.
Da valgte Einar å ta opp et lån på 1 million kroner av sin morfar Einar Øgrey for å kjøpe aksjonærene ut. Selskapet var på det tidspunktet insolvent og nærmere skifteretten enn videre drift. Einar husker godt at hans regnskapsfører Johanne Liane fra Merkantil Service sa til han, Einar jeg håper du vet hva du gjør. Selskapet er ikke verdt en eneste krone til informasjon. nterwe

Einar mente veldig bestemt på den tiden at auksjon var fremtiden og han gamblet på å lytte til magefølelsen.

– Det viste seg å være et godt valg. QXL var i 2000 – 2001 et kjent merkenavn og hadde mange brukere.

Feil ble til suksess

I perioden da Einar solgte varer på QXL så hadde selskapet utviklet et program hvor man kunne lage auksjonen i et Excel ark som man lastet opp via QXL sine sider. Her plottet man inn starttidspunkt ot sluttid på hvor lenge en auksjon skulle vare. Einar solgte normalt 1 dvd spiller pr døgn på den tiden. En feil i formelen i Excel arket gjorde at Einar hadde lagt ut en DVD spiller med 1 times varighet i stedet for 24 timers varighet. I og med Einar ikke hadde noen minstepris på varen fikk han panikk. Hvordan i alle dager skulle det komme høy nok pris på 1 time i forhold til 1 døgn? Han måtte sette seg ned å bite tennene og håpe på det bese. Men så skjedde det noe helt uventet. Prisen ble den samme som den normalt gjorde på 1 døgn. Hmm tenkte han. La meg forsøke engang til med 1 time. Og igjen prisen ble ca den samme. Da hadde han solgt 2 dvd spillere på 2 timer i stedet for 2 døgn. Det gjorde at Einar forstod at man ikke trengte så lang auksjonsvarighet på varene, og han begynte å bytte ut alle varene til det han kalte lynauksjoner.

Omsetningen skjøt i været. De aller første produktene bestod mye av fleecepledd, sokker og boxershorts som ble kjøpt inn fra selskapet Sportif AS i Kristiansand. Det var Kjetil Marcussen, hans far Olav Brandsdal og Svein Ivar Andresen som var leverandør.
I tillegg ble det også levert en del produkter fra Strømmes Reklame hvor Harald Haugedal var selger. Selskapet handlet også mye varer fra Home Design ved Kjell Tore Skeivoll og ikke minst Andrè Kjetså som i dag jobber i selskapet.
Festival i Søgne var også en viktig leverandør i den spede begynnelsen og her var det Frank Mykjåland som leverte blant annet trampoliner. Selskapet hadde også begynt å importere mye fra Kina.  

Noen år senere kjøpte Einar opp GoToScandinavia av Svein Olaf Olsen. De jobbet sammen i et år for å forsøke å få til en reiseportal uten den store suksessen. Selskapet byttet navn til nettkjeden og er i dag historie.

Han forsøkte seg også litt innen eiendom sammen med barnekompisen Carl Berthelsen. Sammen satt de opp et par bygg på Rigetjønn og Sørlandslisten i Grimstad. De kom vel så vidt ut i pluss på satsingen. 

Utviklet interne systemer

Einar så raskt at provisjonene til QXL ble høye når veksten gikk oppover. Og tenkte at kanskje tiden nå er inne for å avslutte samarbeidet med QXL for å satse på nettauksjoner gjennom egne systemer i stedet. Etter mye frem og tilbake fikk han et tilbud fra konsulentfirma Interweb fra Kristiansand om å levere en løsning. Tilbudet var på 50.000 kroner.  Det var Espen Valseth og Øyvind Selbek som stod for løsningen. Den fungerte akkurat bra nok til å komme i gang. Men fordi QXL hadde betydelig flere kunder og trafikk var det lite som tydet på at denne strategien var smart i starten.

Lite trafikk og få kunder medførte at Einar flere ganger kom hjem til sin kone og vurderte å gi seg.
Jeg gir det 1 uke til sa han ofte til sin kone før han eventuelt kastet håndkle inn for godt og heller fikk seg en fast jobb. Hans kone Mette var svært tålmodig og ville at han skulle fortsette å forsøke en uke til. Hun visste hvor mye det betydde for Einar. Uke etter uke kom han hjem og sa han så noen lyspunkter og fikk hans kone med på at han måtte forsøke enda en ny uke til. Til slutt løsnet det.

I 2003 begynte det virkelig å vokse i rekord fart, og Einar begynte å ansette egne systemutviklere for å utvikle eget e-handelssystem. Han ønsket å være fri fra andre. Systemene ble omskrevet 3 ganger før systemene kunne fungere optimalt.

Dag Øyvind Godtfredsen, it-direktør i Brandsdal Group, forteller at i takt med at selskapet utviklet seg, vokste det fram et ønske og behov for å ha både kunnskapen om og eierskapet til systemene internt.

– I starten utviklet vi tekniske løsninger beregnet for salg gjennom nettauksjon, samt løsninger for både innkjøp og lagerstyring, forklarer han.

Dermed utviklet it-avdelingen også et system tilpasset dette.

– I dag er våre systemer for netthandel, lager, markedsføring og logistikk samlet på en og samme plattform, og alt er utviklet av våre interne systemutviklere. Det har gjort at vi har en unik kompetanse på e-handel, med alle områder det innebefatter, internt på huset, forklarer Godtfredsen.

Søgne – Høllen Vest.

I den spede begynnelsen og i år 2000, så holdt selskapet til på Fiskåtangen i Vågsbygd Kristiansand. I 2 etg over Røinås bilforretning. Et kontorlokale på litt over 100 kvadratmeter. Avtalen ble laget med daværende daglig leder Sveinung Hovstad.

Da Einar så at omsetningen for alvor begynte å skyte fart på QXL, så kom han i en situasjon at han faktisk måtte begynne og ansatte andre.  Den aller første ansatte utenom han selv var hans egen fetter Pål Inge Brandsdal. Men det tok ikke lange tiden før han innså at dette hadde han ikke råd til. Pål Inge måtte finne på noe annet å drive med. Det var ikke penger nok til å lønne verken Einar eller hans fetter. Einar og hans kone Mette måtte derfor leve på konen sin lønn fra KST Shipping. 

I den perioden hvor Einar var helt alene og hadde kontroll på selskapet så var Einar i sitt ess.
Her ble det lange dager fra tidlig morgen til sent på kveld. Alle dagene i ukene. Ingen fritid. Men du verden som han elsket det. Han følte seg fri over å kunne styre selskapet akkurat slik han mente var best uten å diskutere og ta hensyn til andre.  Akkurat slik morfaren hadde anbefalt han fra dag en. Å drive alene.
Arbeidet var lystbetont og han tenkte aldri på at dette var slitsomt.
Dette ble begynnelsen på en stor opptur. 

På den tiden gjorde han alt sammen selv. Han printet ut alle ordrene, og deretter pakket dem. Han tok seg av kundeservicen, tok telefoner, bestilte varer med mer.  Einar beskriver dette som ekstremt gode minner. Når han i dag møter unge gründere som er i samme fase som han selv var, så blir han helt elektrisk av glede.

Når Einar jobbet alene og fikk satt ting i system,  så økte omsetningen på nytt etter nedgangen fra egen plattform. Han trengte på nytt mer hjelp. Hans morfar og mormor var aldri vanskelig å be, og de var stadig innom for å hente søppel og brenne opp pappkartongene som han ikke brukte. De bidro også til å bære opp bestilte varer i 2 etg , da det ikke var heis. I 2001 begynte selskapet også å tjene penger igjen. Dermed kunne han nok engang ta seg råd til å ansette andre mennesker. 
Da ansatte han nok en fetter. Frank Eikhom ble ansatt. 

Og ikke lenger etter ansettelsen så kom selskapet i en ny situasjon..
Selskapet hadde vokst så mye at lokalene på Fiskåtangen ble for små.

På nytt ble redningen hans morfar som alltid var på tilbudssiden. Jeg har tomt tilgjengelig i Søgne og jeg skal få bygget opp et nytt bygg til deg på rekord tid sa hans morfar.
Få måneder etter stod et splitter nytt bygge i Søgne klart. Hele 250 kvadratmeter var det på. Einar var stolt som en hane. Nå kunne han endelig slappe av og vokse videre. 
Det resulterte i enda flere ansettelser. 

De første ansatte

Bjørn Stien ble ansatte som daglig leder, Jan Marius Bakke – lager, Fehmi Hamiti – lager, Arne Klungland – lager , Kjetil Hag Tellefsen – lagersjef, Arve Undheim – lager,  Preben Falkum innkjøper, og hans bror Even Øgrey Brandsdal som logistikksjef.
Det var litt av et team.
Bjørn overtok alt av regnskap og lønnskjøring.
Kjetil hadde ansvaret for produksjonen på lageret.
Preben alt av innkjøp og den som reiste til Kina til Canton Fair i Guangzhou, for å finne produktene selskapet trengte. Even sørget for dialogen med banken, og at varene ble fortollet rett og likviditeten i orden.
Even var også den som på en genial måte klarte å spare oss for enormt ekstra arbeid ved å sende ordre til kunden fremfor faktura. Dermed slapp man å kreditere alle som ikke betalte. Men dersom man sendte en ordrebekreftelse, så slapp man masse ekstra arbeid. Gode minner fra en tid hvor det var bare en gjeng unge mennesker i midten av 20 årene som egentlig ikke hadde noen som helst arbeidserfaring. De bare testet, forsøkte, prøvde og feilet.
Det var heller ingen fagmiljø for e-handel på den tiden. Så en måtte bare forsøke å være kreative. I tillegg kan det også nevnes at det var ekstremt mye latter og humor på jobben. Nesten daglig var det noen som stod bak en dør og skremte den andre for at «skremmeren» skulle få seg en god latter. Man var aldri trygg på hvem som gjemte seg bak dørene. Einar husker spesielt at Jan Marius Bakke var den som oftest ble skremt. 

Linnegrøvan – Søgne

Etter 4 måneder i det nye lageret så ble dette også for lite. Han syntes det ble pinlig at han ikke klarte å beregne behovet for selskapet og lagerstørrelsen.
Morfar sa han, vi trenger mer plass. Hva gjør vi nå? Ikke noe problem, jeg skal fikse det for deg sa han. At han hadde bygget et nytt bygg og kun fikk leie i 4 mnd så ikke ut til å bekymre Einars morfar.  
Einar var nok en gang heldig da hans morfar hadde et ledig lokale på 1.500 kvadratmeter tilgjengelig på Linnegrøvan i Søgne som kunne overtas umiddelbart. Det måtte bare fjernes en del mekanisk maskiner som var fastmontert i lageret først. Typisk boremaskiner, knekkbenker, dreiemaskiner osv. 

Dermed var det bare å begynne å flytte igjen.  Det skulle ikke ta lange tiden før selv dette også begynte å bli for lite for bedriften som vokste i rekord fart.
Et nytt lager bygg ble bygge pga den enorme veksten. En vekst som gikk fra 4.6 millioner i 2001, til 16,8 året etter, og dermed opp til 91,6 millioner i 2003. 
Dermed var det tilbake til Høllen Vest og nye 5.000 kvadratmeter. Nettehandelen vokste så fort at det ble årets Gasellevinner i Vest-Agder. I tillegg ble Einar tildelt prisen som årets Young Entrepeneur of the Year i 2004.

Mjåvann Industripark

Men bygget i Høllen vest ble også fort for lite og ble kjøpt opp av SeaFront. Morten og Tommy Årikstad kom innom for å kikke på det. Noen timer senere ringte de å sa, vi tar det. Broren Paul Christian var også med på kjøpet av bygget. 
Netthandelen satte kursen mot Mjåvann Industriområde og bygget nytt lager på 13.000 kvadratmeter i 2007. Det var Kjetså Eiendom og Brandsdal Eiendom som eide dette sammen, og solgte det videre til Union.
På Mjåvann har selskapet vært siden, men flyttet inn i nytt bygg like i nærheten i 2017. Bygget eies av Brandsdal Eiendom AS.

Brandsdal Group AS – i dag 2020

Brandsdal Group AS driver i dag nettbutikken Netthandelen som tidligere var Norges største nettauksjon. I tillegg til kosmetikk nettbutikkene BliVakker.no og Cocopanda.

– BliVakker.no ble etablert i Norge i 2007 og har hatt solid økning hvert år siden. I 2012 begynte vi også å satse utenlands, og etablerte Cocopanda i Danmark i 2012, i Sverige i 2014 og i Finland og Tyskland i 2016. Østerrike og Polen like etterpå. Planen er å utvide til Nederland i løpet av 2021.

Konsernet hadde i 2019 en total omsetning på ca 930 millioner kroner og forventer en omsetning på ca 1.2 milliarder i 2020.
Selskapet har i dag ca 200 ansatte. Et hovedkontor i Kristiansand, hvor både administrasjonen og hovedlageret er lokalisert, samt 20 ansatte ved et lager i Flensburg i Tyskland.

BliVakker.no er i dag konsernets største bedrift. Kosmetikk er også selskapets viktigste satsingsområde.

BliVakker.no omsatte for 499 millioner kroner i 2019, og er Norges største skjønnhetsbutikk på nett. Samtidig er BliVakker.no sin utenlandske søsterbedrift, Cocopanda, i ferd med å få skikkelig fotfeste.

– Cocopanda ble i 2017 kåret til den raskest voksende nettbutikken i Sverige, og det til tross for at den driftes fra hovedkontoret vårt i Kristiansand. Cocopanda har også blitt årets skjønnhetsbutikk i Sverige og Finland flere år på rad. I 2020 ble Cocopanda årets nykommer av samtlige polske nettbutikker.

Fra auksjon til nettbutikk

Overgangen fra kun auksjon til både auksjon og netthandel i 2007 har blitt en milepæl for konsernet, og Lene Johansen, salgs – og markedsdirektør, forteller at målene er enda større.

– Pilene har bare pekt oppover etter at vi også begynte med ren nettbutikk og etablerte BliVakker.no i 2007. I tillegg til at vi nå er landets største skjønnhetsbutikk på nett, har BliVakker.no blitt kåret til Årets kundefavoritt på nett to år på rad og har også fått utmerkelsen Årets Sørlandsbedrift.

Våren 2017 flyttet selskapet inn i nytt hovedkontor i Kristiansand, med både hovedlager og administrasjon. Det nye lageret er både topp moderne og består av totalt 19.000 kvadratmeter fordelt på to bygg.
Dermed legges alt til rette for ytterligere vekst.

– Vår visjon er å fargelegge Europa rosa, ved å selge både egenproduserte og andres kvalitetsprodukter på nett til kunder både i og utenfor Norden, forteller Johansen.

Gøyal reise

Einar sier reisen til nå har vært helt fantastisk. 

Han mener hans kollegaer har funnet en form som treffer godt, men jobber samtidig strategisk for å finne nye forretningsmodeller og enda smartere måter å jobbe på. E-handel er en bransje som er i kontinuerlig endring og som han ønsker at de skal være i front av, og samtidig mener han selskapet skal være en god og trygg og ikke minst morsom arbeidsplass for sine ansatte. Han gleder seg til neste steg inn i fremtiden. 

Noe av det gøyeste Einar vet å se andre mennesker som lykkes. Det å kunne se mennesker som har hatt en knekk i livet for så å reise seg. Einar er ekstremt glad i hylle andre mennesker som kanskje ikke alle ser. Typisk hylle hverdagsheltene i samfunnet. Einar er av den oppfattelse at for å lykkes i dag så må du ha endel flaks. Men viktigst av alt er at du har en kjærlig familie som backer deg opp, og så kommer noe av det aller viktigste. Det er folkene du tiltrekker deg. Man må få med seg de rette menneskene som vil deg godt. De som er lagspillere og ikke egoister. Når man får tak i mennesker som forstår at lagspill er oppskriften på suksess, og samtidig finner kollegaer som ikke tar æren alene, men deler den med andre ja da har man kommet godt på vei.

Einar mener også at det er viktig å ha det moro å få gode resultater, men vi har kun et eneste liv på denne kloden. Bruk den til å gjøre livet så bra for mulig for andre og deg selv. Vi må kunne glede oss over andres suksesser, selv våre konkurrenter må vi gi tommel opp på dersom de er bedre. Det kan være vanskelig og unaturlig å skryte av de du konkurrerer med , men han mener det er viktig å trene seg opp på.
Det vil man på sikt få mye igjen for, og jo mer man trener på det jo mer naturlig blir det.

Brandsdal Groups nåværende og tidligere selskaper:
* Euronor etablert april 1997.
* Netthandelen.no etablert desember 1999.
* Første auksjon 16. august 2002 på egen plattform.
* fiskeglede.no ble opprettet 2005, og i dag solgt.
* Gitarhuset.no ble opprettet 18 mai 2016, nå solgt.
* BliVakker.no startet som avdeling i Netthandelen i i 2007 og ble etablert som eget selskap i 2009.
* Cocopanda.dk etablert i 2012.
* Cocopanda.se etablert oktober 2014.
* drlykke.no etablert 2014, i dag nedlagt.
* Brandsdal of Norway etablert 2015, i dag nedlagt.
* Cocopanda.fi etablert januar 2016.
*Cocopanda.de etablert september 2016.
*Ingarden.no etablert 2017, er i dag endel av netthandelen.no
*Cocopanda.at etablert februar 2018.
*BliVakker Markens etablert mai 2018.
*Cocopanda.pl etablert november 2019.
*Cocopanda.nl etableres Q1 2021.